Arv

Kjenner du til dine rettigheter og hvilke regler som gjelder tilknyttet arv?

Arv

Etter en persons død finnes det som regel en formue som skal fordeles mellom den avdødes arvinger. Formuen kan være i form av penger, løsøre, bolig, verdipapirer osv. Også eventuell gjeld skal i utgangspunktet fordeles mellom arvingene. Selve fordelingen av formuen kalles for skifte. Det finnes et uendelig antall måter å fordele en arv på. Som regel fordeles arven med utgangspunkt i et testament, bestemmelsene i arveloven, ved at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte, eller en kombinasjon av disse.

Testament

Enhver person over 18 år står fritt til å opprette et testament. Hvis den avdøde ikke har opprettet et testament, fordeles arven etter bestemmelsene i arveloven. Dersom en skriver et testament kan en i størst mulig grad sikre at arven havner hos den eller de personene og eventuelt de foreningene en ønsker.

Du står i utgangspunktet fritt til å inkludere eller utelate de du måtte ønske i testamentet. Du står også fritt til å bestemme om arven skal fordeles likt mellom arvingene, eller om noen skal arve mer enn andre. Arveloven oppstiller imidlertid en viktig begrensning i muligheten til å fordele arven, nemlig bestemmelsene om pliktdelsarv.

Pliktdelsarv

To tredeler av formuen skal gå til livsarvingene. Livsarvingene er arvelaterens barn, eventuelt barnebarn dersom barnet døde før arvelateren. Dette kalles pliktdelsarv. Pliktdelsarven er imidlertid aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)*, for hver av arvelaterens barn.

Dersom arvelateren har barn, står han eller hun i utgangspunktet dermed kun fritt til å fordele én tredel av formuen etter eget ønske. Dersom arvelateren hadde en stor formue, kommer likevel taket på 15 G inn.

Eksempel: Arvelateren har to barn og ingen ektefelle. Arvelater etterlater seg en formue på 600 000 kroner. Pliktdelsarven til de to barna er på 400 000 kroner. Hver av de to barna arver altså minst 200 000 kroner. Arvelateren står fritt til å fordele de siste 200 000 slik han eller hun selv ønsker. De siste 200 000 kan fordeles likt mellom de to barna, alt kan gå til ett av de to barna, eller de kan fordeles til noen andre.

Eksempel: Arvelateren har to barn og ingen ektefelle. Arvelater etterlater seg en formue på 9 000 000 kroner. Pliktdelsarven på to tredeler utgjør 6 000 000 kroner, men fordi dette utgjør mer enn 15 G per barn, blir pliktdelsarven begrenset til 15 G per barn. Arvelateren står fritt til å fordele formuen utover 30 G slik han eller hun ønsker.

Ektefellers minstearv

Dersom arvelateren har livsarvinger, har ektefellen rett til en minstearv på 4 G. Dersom arvelateren ikke har livsarvinger, har ektefellen rett til en minstearv på 6 G.
Dersom ektefellen ikke kjente til testamentet før arvelaterens død, finnes det ytterligere begrensinger i muligheten til å begrense ektefellens arverett. Se mer om dette under «Ektefellers arverett» under.

Formkrav ved testamenter

Arveloven oppstiller en rekke formkrav for at et testamente skal anses gyldig. Vi i Auxilium har lang erfaring med å utarbeide testamenter, og vi har god kunnskap om de reglene som til enhver tid gjelder.
Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.

* 1 G utgjør, per. 1. mai 2020, 101 351 kroner.

Arvelovens bestemmelser

Dersom avdøde ikke har laget et testament, vil arven fordeles etter bestemmelsene i arveloven.

Slektsarvinger

Utgangspunktet er at arvelaterens barn er livsarvinger, og disse deler arven likt. Dersom et av barna er død, går dennes del av arven til barnets livsarvinger.

Eksempel:
Arvelateren etterlater seg en formue på 600 000 kroner. Arvelateren hadde tre barn, men ett av barna er død. Dette barnet hadde to egne barn. Hvert av de tre barna skulle i utgangspunktet ha arvet 200 000 kroner hver. Den delen av arven som skulle ha gått til den avdøde, går direkte videre til den avdødes livsarvinger. De to barna som er i live arver 200 000 kroner hver, og hvert av barna til det barnet som er død arver 100 000 kroner hver.

Dersom arvelateren aldri har hatt egne barn, går arven til arvelaterens foreldre. Hvis foreldrene ikke er i live, går arven til foreldrenes livsarvinger (arvelaterens søsken, nevøer og nieser). Dersom det ikke finnes slike livsarvinger, går arven til arvelaterens besteforeldre. Hvis besteforeldrene ikke er i live, går arven til besteforeldrenes livsarvinger (arvelaterens onkler, tanter, fettere og kusiner).

Ektefellers arverett

Dersom arvelateren har livsarvinger, har ektefellen rett til en firedel av arven. Ektefellen har uansett rett til en minstearv på 4 G.

Dersom arvelateren ikke har livsarvinger, har ektefellen rett til halvparten av arven. Ektefellen har i disse tilfellene rett til en minstearv på 6 G.

Ektefellens arverett kan kun begrenses gjennom testament som ektefellen har visst om før arvelaterens død. Minstearven på 4 eller 6 G kan ikke begrenses gjennom testament.

Samboeres arverett

Samboere har i utgangspunktet ingen spesiell arverett etter loven. Arveloven oppstiller imidlertid noen spesialregler for samboere som har, har hatt eller venter felles barn, eller som har bodd sammen i lang tid. Du er velkommen til å ta kontakt med oss i Auxilium for en gjennomgang av dine rettigheter.

Uskifte

Når den ene ektefellen dør, har den gjenlevende ektefellen som regel rett til å overta felleseiet uskiftet. Dette vil si at formuen ikke fordeles til den avdødes arvinger umiddelbart, men at fordelingen først skjer på et senere tidspunkt, som regel når den lengstlevende selv dør eller gifter seg på nytt. Den gjenlevende ektefellen kan også ha rett til å sitte i uskifte med særeie (formue som ikke ville blitt delt ved skilsmisse), dersom dette er bestemt på forhånd, eller hvis arvingene samtykker.

Dersom arvelateren hadde barn som ikke var felles mellom ektefellene (særkullsbarn), har den gjenlevende kun rett til å sitte i uskifte med dennes del av arven, dersom denne arvingen samtykker.

Den lengstlevende kan i utgangspunktet rå over hele formuen. Dette vil i praksis si at den lengstlevende kan bruke opp hele formuen før et endelig skifte skjer. Arveloven oppstiller imidlertid en rekke unntak, og unntak kan også være oppstilt i testament eller avtale.

Samboeres rett til uskifte

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har rett til å overta felles bolig og innbo, bil og fritidseiendom uskiftet. Samboere uten felles barn har etter loven ingen rett til uskifte.

Skifte

Tapet av en nær og kjær er vondt. Arveloven oppstiller en rekke bestemmelser for hvordan skiftet skal foregå, og detaljerte bestemmelser om hvordan fordelingen av arven skal utføres. Det kan være komplisert å få fullstendig oversikt over alle bestemmelsene om arv og skifte. Uansett om fordelingen skal skje etter arvelovens bestemmelser eller etter et testament, kan det være utfordrende å gå i gang med skiftet i en allerede tung tid. Vi i Auxilium har forståelse for den tiden man går igjennom etter et dødsfall Vi har lang erfaring med å bistå mennesker i krevende situasjoner. Vårt mål er å sørge for at prosessen rundt skiftet blir så enkel så mulig. Vi tar oss av det formelle, slik at du kan ta deg av det som virkelig betyr noe.

* 1 G utgjør, per. 1. mai 2020, 101 351 kroner.

Dronning Eufemias gate 16
0191 Oslo

© Familiens Advokat. Alle Rettigheter reservert.
Webutvikling av 9co Webdesign.