Samboere

Når man gifter seg blir man automatisk underlagt en rekke lover og regler. Dette gjelder alt fra deling av økonomi under og etter ekteskapet til spesielle arve- og skatteregler. Mange av disse reglene er til for å sikre hver av ektefellene økonomisk, typisk den av ektefellene med lavest inntekt eller den gjenlevende ektefellen etter den andres dødsfall.

Når man velger å leve sammen som samboere er man ikke underlagt de samme reglene. Det finnes enkelte særbestemmelser for personer som har vært samboere i en viss tid, og for samboere med felles barn. Utover dette er det opp til samboerne selv å vurdere om, og i så fall på hvilken måte, de ønsker å regulere sitt samboerforhold.

Arv

Arvelovens utgangspunkt er at når en person dør, er det nærmeste familie som er arvtagerne. Dette er i første omgang personens barn, ektefelle og eventuelt foreldre dersom personen aldri har hatt barn. Arveloven oppstiller begrensede regler til å fordele arven på annen måte, gjennom testament.

Arveloven oppstiller noen få særregler for samboere. Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G)*. Personer som har vært samboere i minst 5 år, kan fastsette i testament at samboeren har rett til arv inntil 4 G, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har rett til å overta felles bolig og innbo, bil og fritidseiendom uskiftet. Samboere uten felles barn har etter loven ingen rett til uskifte.

Du kan lese mer om arv, pliktdelsarv og uskifte på denne siden. 

Samboeravtale

Gjennom en samboeravtale har samboerne mulighet til å bestemme hvilke regler som skal gjelde dem imellom. Dette kan f.eks. være om samboerne skal ha felles eller delt økonomi og hvordan formue og eiendeler skal fordeles ved samlivsbrudd. Samboerne kan i utgangspunktet avtale hva de vil i avtalen, så lenge det ikke strider med det som er bestemt i lov eller forskrift. Samboerne kan velge å lage en detaljrik avtale, som forklarer hvordan økonomien skal styres under samboerforholdet, og konkret hvilke eiendeler hver av samboerne skal få med seg ved et eventuelt samlivsbrudd. Det er også mulig å avtale at samboerne skal følge ekteskapslovens regler, som om de var gift, eller at samboerne ikke skal underlegges noen særskilte regler, men at de skal leve som om de ikke var samboere.

Uansett hvilken løsning samboerne skulle ønske, er det lurt med en samboeravtale. Det er også lurt å lage denne mens alt er fint i forholdet. Det er lett å tenke at en aldri kommer til å slå opp, og at dersom man gjør det, så skal fordelingen gå helt fint uten en avtale. Dette kan være riktig, men det er vanskelig å forutse hvordan både en selv og den andre parten vil reagere ved et eventuelt samlivsbrudd. Når en avtale først er på plass, er det enklere å gjøre mindre endringer i den i fremtiden, dersom dette skulle være ønskelig.

Det er ingen spesielle formkrav knyttet til en samboeravtale, det vil si at avtalen i utgangspunktet kan skrives på hvilken som helst måte. Det er likevel alltid å anbefale at det gjøres formelt når det først gjøres. Da er man i størst mulig grad sikret ved en eventuell tvist. Dersom samboeravtalen omhandler arv, må avtalen følge formkravene for testament.

Vi i Auxilium svarer gjerne på spørsmål dere måtte ha, og vi kan bidra til utformingen av deres samboeravtale. Vi har kunnskap om hva som er vanlig, og hva som er mindre vanlig å inkludere i en avtale. Vi har har samtidig et fokus på at avtalen skal bli individuelt utformet, og tilpasset nettopp dere. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat!

* 1 G utgjør, per. 1. mai 2020, 101 351 kroner.